Ofte stilte spørsmål

Svar: Det skjer fordi Moskenes over tid har hatt store økonomiske og administrative problemer som de ikke klarer å løse alene. Derfor tok de kontakt med Vestvågøy for å finne en felles vei videre – med hjelp fra staten. 

Nå har staten tilbudt et historisk engangstilskudd på over 160 millioner kroner, gitt at kommunene slår seg sammen. Det gir Moskenes mulighet til å komme seg ut av det økonomiske uføret.

Situasjonen er resultat av at det over lang tid har vist seg vanskelig å være en liten kommune i møte med stadig økende krav og tjenester. Det går utover kvalitet, kapasitet og fagmiljøer, som blir for små og belastet til å klare å levere likeverdige tjenester, samt utøve reelt selvstyre.

Svar: Ja, og det har sammenheng med at statens tilbud er tidsbegrenset til 2025, samt at Moskenes har behov for umiddelbare tiltak for å begrense den stigende kassakreditten, sikre bemanning, rettssikkerhet og likeverdige tjenester. 

Begge er tjent med å komme over i en driftssituasjon som ny kommune raskt, for å sikre lavest mulige kostnader som følge av midlertidige løsninger, dobbeltarbeid og minst mulig usikkerhet for de ansatte.

Svar: Resultatet fra innbyggerundersøkelsen viser at et klart flertall er positive til kommunesammenslutning mellom Moskenes og Vestvågøy. Tallene er representative innenfor statistiske feilmarginer. 

I Moskenes: 
69 prosent er positive. 12 prosent er usikre, 17 prosent er negative, og 3 prosent svarer det kommer an på.

I Vestvågøy: 
60 prosent er positive. 16 prosent er usikre, 16 prosent er negative, og 8 prosent svarer det kommer an på.

I tillegg oppgir over 70 prosent i begge kommuner at de synes det er naturlig å se på en større Lofot-kommune som kan inkludere flere nabokommuner.

Mer info: Resultat innbyggerundersøkelse

Svar: Forhandlingsutvalget foreslår et navn til kommunestyrene, men det er til slutt Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som avgjør hva den nye kommunen skal hete.

Utvalget foreslår navnet «Lofoten kommune».

Forslaget bygger på ønsket om å skape en geografisk sammenhengende og sterk regionkommune i Lofoten. Navnet åpner for muligheten til å inkludere flere nabokommuner om de ønsker, uten at det må brukes tid og penger på et nytt navnebytte.

Navneforslaget er også basert på innspill fra innbyggerne – både gjennom innbyggerundersøkelsen, folkemøter og innspillsportalen.

Mer info: Notat kommunenavn (PDF, 103 kB)

Svar: Det er beregnet at sammenslutningen gir oss et økt økonomisk mulighetsrom som ikke kan utnyttes ved å beholde dagens to organisasjoner.

Blant annet ved å:

1. Samordne enkelte ressurskrevende tjenester, i stedet for å kjøpe dyre eksterne tjenester og innleie av vikarer. Anslått innsparing opp mot et titalls millioner årlig.
2. Redusere dobbeltarbeid i administrasjon, politikk og revisjon. Anslått innsparing rundt 17 millioner årlig.
3. Staten dekker kassakreditten til Moskenes med et historisk engangstilskudd, noe som gjør at kommunen ikke lenger må betale dyre renter. Anslått innsparing over 7 millioner årlig.
4. Én større kommune er billigere å drifte enn flere små, og inndelingstilskuddet beregnet til 31 millioner årlig sikrer økonomisk støtte i overgangs- og utviklingsfasen.

Samlet kan den nye kommunen spare rundt 30 millioner årlig om vi får til å utnytte synergiene ved en sammenslutning. Det forutsetter også at dagens kommuner gjennomfører omstillingsarbeidet som er i gang, også i tiden fremover.

Mer info: Notat om økonomiske muligheter og konsekvenser (PDF, 3 MB)
 

Svar: I vår situasjon anses fordelene som større enn ulempene: 

1. Vi får mulighet til å lage en ny, moderne distriktskommune, der man vektlegger desentraliserte løsninger og økt bo- og blilyst.
2. Vi får jobbet smartere. Vi kan fordele oppgavene bedre og slipper dobbeltarbeid. Det gir oss en mer effektiv bruk av ressursene vi allerede har, og får. 
3. Bedre kvalitet og likeverdige tjenester som resultat av mer stabile miljøer med faglig støtte og utviklingsmuligheter for de ansatte.
4. Med en større kommune vil det være mulig å spesialisere og tilpasse helsetilbudet til den enkelte, i langt større grad enn i dag.
5. Vi får et økt økonomisk mulighetsrom som vi ikke klarer å utnytte ved å opprettholde dagens to organisasjoner.
6. En sterk distriktskommune kan bidra som en demokratisk motkraft til at beslutninger flyttes vekk til interkommunale samarbeid, fylkeskommunen eller staten – lenger unna våre folkevalgte og innbyggerne.
7. Vi får over 160 millioner i engangstilskudd som hjelper oss å få kontroll på Moskenes sin kassakreditt, noe som vil spare den nye organisasjonen for over 7 millioner årlig.
8. Staten gir et såkalt inndelingstilskudd – som betyr at den nye kommunen får beholde rammetilskuddene for to kommuner, selv om vi blir én. Det tilsvarer rundt 31 millioner kroner i året i 20 år, med en gradvis nedtrapping de siste fem årene. Ordningen bygger på at én større kommune er billigere å drifte enn flere små, og skal sikre ekstra økonomisk støtte i overgangsfasen. Det gir forutsigbarhet og større handlingsrom til å utvikle og tilpasse den nye kommunen over tid.

Mer info: Notat om økonomiske muligheter og konsekvenser (PDF, 3 MB)
 

Svar: Staten dekker ikke gjelden, men den såkalte kassakreditten. Jo tidligere man får vedtatt en sammenslutning, jo fortere får vi utbetalt tilskuddet, og desto mindre øker kreditten til Moskenes.

I dag må Moskenes låne penger til daglig drift og lønn. Lånerentene er høyere enn det kommunen i dag klarer å betjene, og slik vokser kassakreditten fra måned til måned. Rentene alene koster Moskenes over 7 millioner kroner i året.

Når staten nå gir over 160 millioner kroner i engangsstøtte, kan Moskenes betale ut denne kassakreditten – altså få nedbetalt det dyre lånet. 

Svar: Ja, men ikke lenge. I starten vil den nye kommunen ha underskudd, men allerede i 2027 forventes det at kommunen begynner å gå i pluss.

Det er beregnet at sammenslutningen gir oss et økt økonomisk mulighetsrom med over 30 millioner, som ikke kan utnyttes ved å opprettholde dagens to organisasjoner. Hvis vi i tillegg får utnyttet synergiene ved sammenslutningen innen blant annet helsesektoren, kan den nye kommunen øke overskuddet ytterligere.

Det forutsettes at Vestvågøy spesielt lykkes med egen omstrukturering og effektivisering, som skjer uavhengig av en kommunesammenslutning eller ikke.

Mer info: Notat om økonomiske muligheter og konsekvenser (PDF, 3 MB)

Svar: Det vet vi ikke ennå. Det blir opp til de folkevalgte i fellesnemda, som består av representanter fra begge kommunestyrer. 

I dag har man noe høyere selvkostgebyrer i Vestvågøy, mens man i Moskenes har høyere eiendomsskatt. Det er vanskelig å si noe konkret om dette per tid, og utligningen av dette vil besluttes i den nye kommunen.

Selvkostgebyrer går til å dekke kostnadene for en konkret tjeneste, og baserer seg på selvkostprinsippet – altså at kommunen ikke kan bruke gebyret til å tjene penger. Eiendomsskatt er en skatt som bidrar til å finansiere viktige tjenester og infrastruktur i kommunen.

Svar: Nja, for Moskenes finnes det få realistiske alternativer. Kommunen er helt avhengig av hjelp for å få kontroll på kassakreditten – et dyrt lån som vokser hvert år. Renteutgiftene er allerede høyere enn inntektene, og uten hjelp utenfra vil situasjonen bare forverres.

Vestvågøy kunne valgt å fortsette alene. Men når staten nå bidrar med en historisk løsning, gir det også Vestvågøy en mulighet til å stille opp for naboene i vest – og vise regionalt ansvar og solidaritet.

Størrelse har en betydning for økonomisk, faglig og politisk styringsevne i møte med stadig økende krav og tjenester. Små kommuner kan lett havne i en vanskelig situasjon, der manglende fagmiljø gjør det vanskelig å rekruttere, noe som igjen kan føre til dårligere styringsevne og større belastning på kommunen. 

Svar: Flakstad er invitert med, og det er ønske om at de blir med i prosessen så tidlig som mulig. Det er opp til de folkevalgte i Flakstad kommune om de ønsker det. Flakstad skal avholde rådgivende folkeavstemming 8. september.

Hvis Flakstad blir med, får den nye kommunen beholde statlige tilskudd for tre kommuner i stedet for to, i 15–20 år. Det kan bety at inndelingstilskuddet omtrent dobles fra dagens beregning på 31 millioner til over 60 millioner kroner årlig. Ordningen bygger på at én større kommune er billigere å drifte enn flere små, og skal sikre ekstra økonomisk støtte i overgangsfasen. Det gir forutsigbarhet og større handlingsrom til å utvikle og tilpasse den nye kommunen over tid.

Om de øvrige Lofot-kommunene ønsker å bli med, med sikte på en fremtidig regionkommune, er de hjertelig velkomne til å tiltre prosessen i en noe senere fase. Nå først er det avgjørende å få til umiddelbare tiltak for å begrense Moskenes sin kortsiktige gjeld, også fordi statens tilbud er tidsbegrenset til 2025.

Svar: Nei, det er enighet om at vi ønsker levende tettsteder i hele den nye kommunen. 

Kommunesentre har vi allerede i hver kommune i dag, og disse er ikke til hinder for å bygge sterke tettsteder og kommunedelsentre der det er godt å bo, utvikle næring og skape opplevelser.

Dette er ikke et sentraliseringsprosjekt, men en mulighet til å lage en ny, moderne distriktskommune, der man vektlegger desentraliserte løsninger. Det er verken faglig eller økonomisk lønnsomt å sentralisere basistjenester til innbyggerne fra Moskenes til Vestvågøy.

Svar: Nei, barnehage, skole og helsetjenester skal fortsatt være tilgjengelige i Moskenes, også etter en sammenslutning. 

Det er bred enighet om at vi ønsker levende tettsteder og kommunedelsentre, og viktige personrettede tjenester skal leveres der folk bor.

Med en større kommune vil det være mulig å spesialisere og tilpasse helsetilbudet til den enkelte, i langt større grad enn i dag.

Fremtidens helsetjenester skal i større grad skje der folk bor og hjemme. Det er verken faglig eller økonomisk lønnsomt å sentralisere basistjenester til innbyggerne fra Moskenes til Vestvågøy.

Svar: I Norge har vi det såkalte «generalistkommuneprinsippet» som innebærer at alle kommuner i Norge skal levere de samme lovpålagte tjenestene til innbyggerne – uansett kommunens størrelse og kapasitet.

I små og pressede kommuner kan det være vanskelig å oppfylle oppgavene fullt ut. En sterk distriktskommune kan derimot bidra som en demokratisk motkraft til at beslutninger flyttes vekk til interkommunale samarbeid, fylkeskommunen eller staten – lenger unna våre folkevalgte og innbyggerne. 

Størrelse kan derfor ha noe å si – det påvirker økonomisk, faglig og politisk sårbarhet. Vi tror en større distriktskommune i Lofoten vil være det beste for å ivareta rettsikkerhet, likeverd og demokrati.

Den nye kommunen vil være åpen for å prøve ut nye former for nærdemokratiordninger for Moskenes – det kan blant annet være utprøving av kommundelsutvalg for politisk styring.

Svar: Nei, ingen skal sies opp som en direkte følge av sammenslutningen.

Men i likhet med andre, står også våre nåværende kommuner foran en omstilling, helt uavhengig av en sammenslutningsprosess. Det betyr at man må være åpen for å kanskje jobbe litt annerledes.

Som en større kommune vil vi å kunne tilby mer spennende arbeidsmiljøer, flere utviklingsmuligheter og bedre faglig støtte. Det skal bygges opp en ny felles organisasjon, der vi skal sikre, beholde og rekruttere kompetanse. 

Målet er at de ansatte skal få bidra og utvikle seg der de er best. Fellesnemda vil opprette et partssammensatt utvalg i den nye organisasjonen, som består av tillitsvalgte, folkevalgte og arbeidsgiver.

Svar: Eksisterende avtaler mellom Moskenes og Vestvågøy utgår naturlig som følge av at vi blir én kommune. Samarbeidsavtaler med andre vil vurderes enkeltvis, og ses i lys av hva den nye kommunen kan ivareta selv.

Hvis Flakstad blir med vil det eksempelvis ikke være behov for å ha separate interkommunale ordninger for oppgaver som den nye kommunen vil kunne ivareta og styre selv. Det kan gjelde: Lofoten brann- og redningsvesen, PPT Vest-Lofoten, Lofoten barnevern og Lofoten Interkommunale legevakt.

For den nye kommunen sin del, er det viktig med godt samarbeid med de andre kommunene i regionen – samtidig som vi må en balanse i antall samarbeidsavtaler, for å sikre at vi ikke mister lokal styring.

Ved å bygge en større kommune blir det behov for færre interkommunale samarbeidsordninger totalt sett, samtidig som det kan bli enklere å samarbeide mellom færre aktører på regionalt nivå i Lofoten. Det er nylig kartlagt at kommunene i Lofoten deltar i 50 interkommunale samarbeidsordninger.

Med færre kommuner i Lofoten kan det også bli enklere å samarbeide med staten og fylkeskommunen om blant annet helse- og sosialtjenester, videregående skole og kollektivtrafikk.